SENDT!

Boka er sendt! Jippijejjejjippijippijej! Nå er det bare å vente på at den skal komme seg hjem til meg. At boka kommer hjem til meg hel, i en bit, one piece. Håper den kommer før helga. I helga vil jeg sitte og ødelegge. Jeg vil jeg vil jeg vilvilvil!! Skynd deg hjem nå boka mi! Jeg venter på deg. Venter her. Stille og tålmodig. Urolig og rastløs.

Wreck This Journal

Jeg venter på boka. Venter på den geniale boka. Boka man skal ødelegge. Boka som er til for at man skal ødelegge den. Den boka venter jeg på. På bordet er det en tom plass. Et tomrom boka skal fylle. Tomrommet er i meg. Boka skal fylle meg. Jeg skal fylle boka. Fylle boka med rare, ødeleggende ting. Jeg skal ødelegge boka med tusjer. Nye fargerike tusjer som jeg kjøpte i dag. Jeg kjøpte dem i dag i stedet for å spise lunsj. Lunsj og lunsj, det var bare gulrot- og kålrotbiter. Jeg er dritt lei gulrot og kålrot. Jeg er dritt lei. Dritt lei morgener som er mørkere enn natta. Svart som boka jeg venter på. Den er svart utenpå den boka, men jeg skal fylle den med farger. Jeg skal ødelegge boka med farger. For at jeg skal få ødelagt boka må den komme, men jeg bare går og venter. Boka er ikke sendt ennå. Jeg kan se det på nettet. De har ikke sendt den, så jeg må bare vente. Venter og venter så utålmodig og lengtende etter boka. Jeg lengter og lengter etter boka. Men de sender den aldri, bare picking and packing. Pikk og pakk. Alt er et jævla pikkpakk. Jeg er lei og klarer ikke å skrive. Kan ikke skrive ordentlig før jeg har den boka i hendene mine. Jeg vil ødelegge den. Jeg venter på å få ødelegge den. Jeg lengter etter å ødelegge den. Ødelegge boka som er til for å ødelegges. Boka med blanke ark. Boka med nesten blanke ark. Som jeg skal fylle med farger. Jeg har farger. Halvblanke ark med fargetusjer tel. Venter på at boka skal komme. Kom kom kom til meg. Jeg skal ødelegge deg ordentlig, gjennomført og flott. Kom da!

happysad

Det er sommer. Det er tid for happy-Kjersti. Jenta uten bekymringer. Jenta som elsker sommeren. Jenta som elsker å bare være til.

Så hvorfor er det ikke sånn? Hvorfor skifter jeg hele tiden mellom å være så glad at jeg kan sveve på skyene, og dager jeg bare vil tilbringe hele dagen under dyna?

De glade dagene er superdager! Jeg våkner tidlig, og er glad når jeg våkner. Ikke et snev av morgengrettenhet finnes i kroppen min disse dagene. Jeg tar på meg kjole, gjør ikke noe om det er litt kaldt. Alt er fantastisk. Lukten av blomster, lukten av sol, lukten av sommer. Selv lukten og følelsen av regn får meg til å danse på disse dagene. Jeg kan snakke til hvem som helst, gjøre hva det skal være. Jeg tenker fjærlette tanker som får meg til å danse bortover gatene mens jeg nynner på sanger litt høyere enn det som egentlig er lov. Det er på dager som disse jeg vet at livet kommer til å bli mer og mer fantastisk for hver dag som går!




Men så faller jeg ned fra lykkeskyen min...



De triste dagene er forferdelige. Jeg ligger som oftest i senga. Det er ikke gøy å stå opp. Jeg er sur og morgengretten. Jeg kommer sent på skolen. Jeg tar på meg kjole, men angrer så snart jeg er ute. Likevel går jeg med den hele dagen og føler meg utilpass. Jeg vil helst ikke snakke med noen. Jeg stenger meg inne. Ingenting er vakkert lenger. Alt gjør meg trist, sint og nedfor. Om det er sol på himmelen og jeg hører isbilen, så har ikke det noe å si. Jeg blir liggende under dyna. (Ved nærmere ettertanke glemmer jeg som oftest sad-Kjersti når isbilen kommer.)

Mellomhumør finnes ikke, men i det siste har det definitivt vært flest av happy-dagene. Jeg liker de dagene. De gjør meg sterkere hver gang, for de får meg til å tørre å gjøre ting jeg egentlig ikke tør. Ting som å guide en buss gjennom fem holdeplasser i edru tilstand, ting som å spise alene på restaurant, bestille time hos tannlegen. Nå håper jeg bare humøret stabiliserer seg. Fryser fast på happy-Kjersti. Det ville vært en herlig følelse!

Nattetanker..

Jeg får ikke sove. Jeg tenker for mye. Jeg tenker på den ene tingen jeg ikke bør tenke på. Jeg tenker på fremtiden.

Jeg har aldri vært en av dem med store ambisjoner for fremtiden, aldri hatt noe særlig med tanker om hva jeg skal bli. Jeg har liksom alltid tenkt at svaret ville komme av seg selv, når jeg bare ble eldre. Nå føles det som om den perioden nærmer seg ganske fort, og jeg har fortsatt ikke peiling!

Samfunnet vårt er bygd opp på den måten at har man penger kan man gjøre som man vil, leve et fullverdig liv på mange måter. Har man ikke penger blir dette vanskelig. Huspriser, matpriser, og alle andre priser presses i været, man må velge riktig karriere for å tjene nok penger til at man kan få gjort det man vil, men da har man gjerne mangel på tid. Hvordan er det for oss som vil oppleve så mye av verden vi kan? For oss som ikke er fornøyde med en "ni til fire jobb" og middag på bordet klokka fem? Hva skal vi velge? Hva er riktig for oss? Oss gjennomsnittlige som antagelig ender opp med en slik vanlig jobb som ikke gir oss noe tilbake, og aldri får verken tid eller råd til å reise? Hva med oss? Oss har visst samfunnet glemt.

En annen ting som gjør saken enda verre, selv om man kanskje ikke burde klage over det, er valgmulighetene. Det finnes ikke grenser lenger. Hvordan kan man da være så sikker på å gjøre det rette valget? Med tusenvis av jobber skal altså lille jeg på mine 18 år velge EN ting som jeg vil gjøre resten av livet?! Jeg forstår ikke at det er mulig! Hvordan får folk det til? Jeg føler meg ikke voksen i det hele tatt, likevel er det nå forventet at jeg skal ta ansvar for mitt eget liv, vite mitt eget beste, ta de rette valgene. Er det rart man blir redd?! Er det mulig å klare denne oppgaven, å virkelig lykkes med den?! Jeg aner ikke.

Jeg er så redd for fremtiden at jeg nesten tisser i buksa!

Nytt år, nye muligheter.

Ja, da var vi inne i et nytt år igjen, hadde tenkt å starte det på en perfekt måte, få stått opp tidlig, gjøre unna masse skoleting, betale regninger og alle sånne ting som ligger og hviler på skuldrene. Men nå er det andre dagen i det nye året allerede og jeg har ikke fått gjort en dritt egentlig! Med dette følger da den berømte skyldfølelsen, etterfulgt av en følelse av hjelpesløshet og å gi opp. Selvfølgelig lar jeg det gå utover den første som måtte være i nærheten, denne gang min kjære, noe jeg ALDRI vil gjøre igjen! Uansett, dette året skal bli enda bedre enn det forrige hvis jeg får bestemme! Hadde noen spurt meg i fjor vinter ville jeg sagt at 2007 var det verste året i mitt liv, men etter 1. september har det definitivt vært det beste! Uten tvil!

De første månedene av året som nå er forbi var ikke en særlig morsom periode i mitt liv, jeg var depressiv og kan ikke ha vært særlig morsom å være sammen med. Likevel holdt folk ut med meg, noe som er helt utrolig, og viser hvilke utrolige mennesker jeg har som venner! Vanja med sine gode råd, som jeg kanskje ikke alltid forstår hvor gode er. Cathrine som alltid får meg til å le med sin fantastiske ravihumor uansett hvor nedfor jeg er! Hadde aldri klart meg uten dere to! Veien etterpå var heller ikke så grei, mye å rette opp igjen, og vanskelig å finne den riktige middelveien på ting og tang. Men så kom Håvard inn i livet mitt, og alt ble så mye bedre! Selv om jeg nok har gjort mye teit mot han også, skal prøve å slutte å være et sånt grønt lite sjalusimonster fremover, jeg vet jo at jeg ikke har grunn til det:)

Godt nytt år til alle kjente å kjære! Glad i dere alle!

Ekkelt mareritt!

I natt hadde jeg et kjempeekkelt mareritt. Jeg møtte en person, om jeg noensinne har hata noen i verden må det være denne personen. Uansett, han var på skolen min, og når jeg gikk forbi han i gangen kunne jeg ikke la være, jeg slo til han midt i trynet. Vi begynte å slåss ordentlig, og jeg slo og ble aldri ferdig. Det hele endte med at en eller annen dude kom inn og sa at dette måtte vi avgjøre i et gameshow. Gameshowet gikk ut på at vi skulle fortelle hva som hadde skjedd, vi hadde samme historie, og siden jeg hadde begynt, tapte jeg. Jeg fikk beskjed om at siden jeg hadde tapt måtte jeg ta livet av meg foran venner og familie. Verten hadde bestemt hvordan det skulle foregå. Jeg skulle ta noe dop som de kalte "rex" eller noe, og så skulle jeg og bestekompisen til han jeg slåss med løpe bortover en scene. I enden av scena var det et stup på tolv meter, det skulle jeg løpe utfor. Bestevennen til han jeg hadde slåss med skulle også løpe, men han skulle ha masse tråder og sånn festa til seg, så han bare ble heist opp i luften. Slik ville det se ut som en ulykke, og tv-programmet ville ikke bli saksøkt. Det var ekkelt, men av en eller annen grunn var jeg med på det på to betingelser: At jeg fikk ta en siste røyk, og at ikke noen jeg kjente fikk se liket mitt etterpå. Jeg var også veldig glad for at dette skulle skje på lørdag, for da fikk jeg tre dager med håvard før jeg døde. Det må være en av de sykeste drømmene jeg har hatt, hvis man ser bort fra den om de flaggermusene som hadde sugekopper istedet for munn som sugde ut øynene på søstra mi...

Ellers har jeg det bare fint. Bare to dager igjen til han kommer hjem nå, og jeg gleder meg vilt! I morgen skal jeg komme meg på skolen, det skal jeg også resten av året!!! Må bare holde meg unna sånne drømmer, for de forvirrer meg sånn. Også skal jeg begynne å legge meg ordentlig tidlig! Nå skal jeg spise middag, er sulten som en geit;)

Desember, jul og under en uke igjen!

Nå er desember her for fullt, vi har hatt masse snø, men nå begynner den å gå bort.. Jeg rakk ikke hente basebuksa hjemme hos mamma engang:( Julegaver og bursdagsgaver blir det forhåpentligvis til alle, har lite penger, men skal "snakke økonomi" med mamma i morgen. Pluss at jeg skal jobbe i familiebedriften på lørdag;) Den siste uka har bestått av mye julegodt, julekalendere og effektivitet (ja, faktisk:P) Og jeg har fått masse gøyale filmer fra når jeg var liten i kalenderen, haha, jeg var en teit unge:P Dessuten har jeg funnet ut at jeg ikke lenger er noen tv-slave, klarer ikke følge med på det lenger, har bedre ting å gjøre! Hadde tentamen i dag, norsk fagskriving, gikk overraskende bra (håper jeg..) analyserte en novelle og fant på masse rare tolkninger:P Hjem til hov i morgen, må ta dokkabussen.. Buhu. Sitte på en buss full av torpinger:O De er så rare, og bare sender rare meldinger på bluetoothen min; "Sondre bruker turban på fritiden." De er så Æljfestival!!

Ellers så må jeg dedikere et lite avsnitt til den mann som befinner seg langt sør fra her, er bare en uke til han kommer hjem nå! Gleder meg masse til det! Jeg hadde egentlig lyst til å kjøpe en halvdyr gave til bursdagen hans, men nå har jeg plutselig ingen penger, så da blir det noe litt mer billig:P (Ja, du får det alltid som du vil..) Er forresten hjemme hos han nå, og bruker de hellige tøfler;) Hoho, når katten er borte, bruker Kjersti tøflene:D Så nå har jeg lagt igjen masse ekkel tåfis i dem;P Men utenom det har jeg vært veldig snill jente synes jeg! Og nå må han komme hjem, for nå savner jeg han så mye at jeg snart går til Afrika og henter han, men det har jeg ike tid til, for det er litt langt, og jeg har både skole og jul å få med meg. Også må jeg innrømme at jeg ikke har kjøpt gave ennå, det er veldig vanskelig, men ingen grunn til høye forventninger for det. Huff savner han skikkelig nå, kommer til å kose han ihjel når han kommer hjem, også har jeg innsett at jeg er bittelitt mer glad i han enn jeg trodde, ganske mye mer faktisk. Så det.. Jeg savner sterke armer, og mosekoser. Også god mat! Har ikke spist varm middag siden søndag(pizza fra peppes:P) Også savner jeg å lekeslåss, se film sammen(så på film alene på tirsdag, og den var så trist at jeg gråt så jeg hiksta, selv om jeg har sett den maange ganger før.) Jeg savner til og med å krangle:P Bare savner hele han, pågodt og vondt. Er jo glad i hele mannen, ikke bare de gode sidene. Men mest av alt savner jeg at han er der, med sitt gode humør, sine rare påfunn og rare regler.

Det var alt jeg fikk ut i dag, skal prøeå skrive litt oftere nå. Blitt så liten tid i det siste.