Nattetanker..

Jeg får ikke sove. Jeg tenker for mye. Jeg tenker på den ene tingen jeg ikke bør tenke på. Jeg tenker på fremtiden.

Jeg har aldri vært en av dem med store ambisjoner for fremtiden, aldri hatt noe særlig med tanker om hva jeg skal bli. Jeg har liksom alltid tenkt at svaret ville komme av seg selv, når jeg bare ble eldre. Nå føles det som om den perioden nærmer seg ganske fort, og jeg har fortsatt ikke peiling!

Samfunnet vårt er bygd opp på den måten at har man penger kan man gjøre som man vil, leve et fullverdig liv på mange måter. Har man ikke penger blir dette vanskelig. Huspriser, matpriser, og alle andre priser presses i været, man må velge riktig karriere for å tjene nok penger til at man kan få gjort det man vil, men da har man gjerne mangel på tid. Hvordan er det for oss som vil oppleve så mye av verden vi kan? For oss som ikke er fornøyde med en "ni til fire jobb" og middag på bordet klokka fem? Hva skal vi velge? Hva er riktig for oss? Oss gjennomsnittlige som antagelig ender opp med en slik vanlig jobb som ikke gir oss noe tilbake, og aldri får verken tid eller råd til å reise? Hva med oss? Oss har visst samfunnet glemt.

En annen ting som gjør saken enda verre, selv om man kanskje ikke burde klage over det, er valgmulighetene. Det finnes ikke grenser lenger. Hvordan kan man da være så sikker på å gjøre det rette valget? Med tusenvis av jobber skal altså lille jeg på mine 18 år velge EN ting som jeg vil gjøre resten av livet?! Jeg forstår ikke at det er mulig! Hvordan får folk det til? Jeg føler meg ikke voksen i det hele tatt, likevel er det nå forventet at jeg skal ta ansvar for mitt eget liv, vite mitt eget beste, ta de rette valgene. Er det rart man blir redd?! Er det mulig å klare denne oppgaven, å virkelig lykkes med den?! Jeg aner ikke.

Jeg er så redd for fremtiden at jeg nesten tisser i buksa!

Nytt år, nye muligheter.

Ja, da var vi inne i et nytt år igjen, hadde tenkt å starte det på en perfekt måte, få stått opp tidlig, gjøre unna masse skoleting, betale regninger og alle sånne ting som ligger og hviler på skuldrene. Men nå er det andre dagen i det nye året allerede og jeg har ikke fått gjort en dritt egentlig! Med dette følger da den berømte skyldfølelsen, etterfulgt av en følelse av hjelpesløshet og å gi opp. Selvfølgelig lar jeg det gå utover den første som måtte være i nærheten, denne gang min kjære, noe jeg ALDRI vil gjøre igjen! Uansett, dette året skal bli enda bedre enn det forrige hvis jeg får bestemme! Hadde noen spurt meg i fjor vinter ville jeg sagt at 2007 var det verste året i mitt liv, men etter 1. september har det definitivt vært det beste! Uten tvil!

De første månedene av året som nå er forbi var ikke en særlig morsom periode i mitt liv, jeg var depressiv og kan ikke ha vært særlig morsom å være sammen med. Likevel holdt folk ut med meg, noe som er helt utrolig, og viser hvilke utrolige mennesker jeg har som venner! Vanja med sine gode råd, som jeg kanskje ikke alltid forstår hvor gode er. Cathrine som alltid får meg til å le med sin fantastiske ravihumor uansett hvor nedfor jeg er! Hadde aldri klart meg uten dere to! Veien etterpå var heller ikke så grei, mye å rette opp igjen, og vanskelig å finne den riktige middelveien på ting og tang. Men så kom Håvard inn i livet mitt, og alt ble så mye bedre! Selv om jeg nok har gjort mye teit mot han også, skal prøve å slutte å være et sånt grønt lite sjalusimonster fremover, jeg vet jo at jeg ikke har grunn til det:)

Godt nytt år til alle kjente å kjære! Glad i dere alle!