Nattetanker..

Jeg får ikke sove. Jeg tenker for mye. Jeg tenker på den ene tingen jeg ikke bør tenke på. Jeg tenker på fremtiden.

Jeg har aldri vært en av dem med store ambisjoner for fremtiden, aldri hatt noe særlig med tanker om hva jeg skal bli. Jeg har liksom alltid tenkt at svaret ville komme av seg selv, når jeg bare ble eldre. Nå føles det som om den perioden nærmer seg ganske fort, og jeg har fortsatt ikke peiling!

Samfunnet vårt er bygd opp på den måten at har man penger kan man gjøre som man vil, leve et fullverdig liv på mange måter. Har man ikke penger blir dette vanskelig. Huspriser, matpriser, og alle andre priser presses i været, man må velge riktig karriere for å tjene nok penger til at man kan få gjort det man vil, men da har man gjerne mangel på tid. Hvordan er det for oss som vil oppleve så mye av verden vi kan? For oss som ikke er fornøyde med en "ni til fire jobb" og middag på bordet klokka fem? Hva skal vi velge? Hva er riktig for oss? Oss gjennomsnittlige som antagelig ender opp med en slik vanlig jobb som ikke gir oss noe tilbake, og aldri får verken tid eller råd til å reise? Hva med oss? Oss har visst samfunnet glemt.

En annen ting som gjør saken enda verre, selv om man kanskje ikke burde klage over det, er valgmulighetene. Det finnes ikke grenser lenger. Hvordan kan man da være så sikker på å gjøre det rette valget? Med tusenvis av jobber skal altså lille jeg på mine 18 år velge EN ting som jeg vil gjøre resten av livet?! Jeg forstår ikke at det er mulig! Hvordan får folk det til? Jeg føler meg ikke voksen i det hele tatt, likevel er det nå forventet at jeg skal ta ansvar for mitt eget liv, vite mitt eget beste, ta de rette valgene. Er det rart man blir redd?! Er det mulig å klare denne oppgaven, å virkelig lykkes med den?! Jeg aner ikke.

Jeg er så redd for fremtiden at jeg nesten tisser i buksa!