Min første blogg

Da skal visst jeg også begynne å skrive blogg. Det blir vel en rar samling av bokstaver og meninger til slutt tenker jeg. Her skal jeg nemlig skrive om alt og ingenting, alle de tankene som ikke forsvinner ut av hodet på annen måte, skal få plass her inne. Jeg skriver alltid mye om gangen, så blir sikkert masse å lese på etterhvert. Det skal også bli noe jeg kan lese og så få tilbake følelsen fra spesielle øyeblikk. Om det blir interessant for noen andre å lese er vel heller usikkert...




Etter sommeren fikk livet mitt ny mening. Jeg fikk kontakt med ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge, og hun hjalp meg med å bli uredd og mer utadvendt. Jeg er fortsatt ikke så utadvendt som jeg vil bli, men det er en prossess som er i gang. Ikke lenge etter ble jeg 18, noe jeg hadde ventet veldig utålmodig på etter at alle venner ble gamle nok til å gå ut på byen.

Første lovlige bytur fant sted på en av de lokale pubene, det første som slo meg var at dørvakta så veldig skummel ut, han hadde hanekam og spurte etter leg med streng stemme. Jeg var veldig full da jeg kom dit, og selv om jeg ikke drakk mer når jeg først kom inn, kjente jeg plutselig at mageinnholdet ikke hadde tenkt å forbli der det skulle være. Jeg begynte å gå rolig mot utgangen. Da jeg hadde kommet halvveis, begynte det å komme opp, jeg løftet hånden opp til munnen, og holdt igjen av alle krefter før jeg begynte å løpe ut. Dørvakta flytta seg fortere enn jeg noensinne har sett noen bevege seg før. Jeg løp mot trappa, og rakk akkurat frem til enden av trappa ute, før jeg ikke kunne holde det inne mer. Noe måtte ut. En lettelse strømmet opp i meg. Jeg hadde klart det. Jeg hadde nådd målet. Lettelsen skulle ikke vare lenge, for barmannen kom stormende ut av puben, og skrek at jeg ikke skulle spy på trappa hans. Selv om jeg syntes han var veldig utrolig skummel, så svarte jeg tilbake at jeg hadde jammen ikke spydd på trappa hans med mer enn en dråpe. Resten lå jo teknisk sett på asfalten. Han så sint ut og gikk inn igjen, noen minutter senere kom han tilbake med en bøtte og ba meg om å vaske bort matrestene jeg hadde etterlatt meg på bakken. Jeg tok bøtta og helte vannet over spyet, mer grundig enn det var jeg verken villig eller i stand til å vaske akkurat da. Jeg bevegde meg mot døra igjen, men fikk fort beskjed om at inn skulle jeg ikke igjen! Jeg fikk se til å komme meg hjem! Siden jeg hadde blitt kjørt dit fra vors, og var litt for beruset, hadde jeg ikke anelse om hvor jeg befant meg. Jeg så da mitt snitt til å gå og spørre dørvakta. Han så oppgitt på meg da jeg spurte om veien til Lillehammer. Kanskje ikke så rart, jeg var jo midt i sentrum. Jeg satt en stund på rekkverket og diskuterte retningen til byen likevel. Og jeg husker jeg tenkte at han hadde snille øyne. Da ble han ikke like skummel mer. Etter en stund bestemte jeg meg for at det var lurt å komme seg hjemover. Jeg gikk nedover veien, ble fort sliten og satte meg på en trapp. Det er det siste jeg husker av den kvelden.

Kvelden etterpå dro jeg og to venninner ganske tilfeldig til et vors der vi ikke kjente noen. Allerede i gangen så jeg en fyr som jeg kunne tenke meg å snakke litt ekstra med.(det var et eller annet kjent med han også). Jeg tenkte ikke mer på det, men fortsatte inn i stua. Der kom kommentaren som fikk meg til å huske, "Jaså, du skal ikke spy i kveld da?" etterfulgt av det bredeste smilet man kan tenke seg, og glitrende snille øyne. Det var selvfølgelig dørvakta. Jeg ble flau, han lo. Øynene hans glitret ekstra når han lo. Alle på vorset var hyggelige, og praten gikk lett. Vi var bare tre stykker som røyka, han var blandt dem. Det ble mange røykepauser, og vi pratet litt om alt mulig. Jeg var den eneste av jentene som var nogenlunde edru, noe jeg fikk høre ganske fort. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men plutselig var jeg og dørvakta alene i stua. Jeg tenkte at det var nå eller aldri, så jeg tok mot til meg og kysset ham. Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg turte, men er glad jeg gjorde det. Han gjengjeldte kysset, og vi ga oss ikke før en av de andre kom inn i rommet igjen, da ble det en brå slutt på moroa. Men det tok ikke mange minutter før han spurte diskret om jeg ikke ville være med ut og ta en røyk. Det ville jeg jo, og vi sto på verandaen og holdt rundt hverandre mens vi så opp på stjernehimmelen. Han påpekte at det eneste som manglet var fullmånen. Jeg falt pladask. Den gutten her skulle jeg ha med hjem! Og sånn ble det. Morgenen etter tenkte jeg at jeg burde spørre om nummeret hans, selv om jeg egentlig ikke turte. Før jeg rakk å diskutere ferdig inne i hodet mitt, slengte han meg ned på sengen, slengte meg ned på sengen og skrev noe med tusj på magen min. Jeg ble overlykkelig da jeg så at det var et telefonnummer. Jeg har aldri blitt så glad for noe noen har skrevet på kroppen min før.

Det er nå 1 mnd og 20 dager siden. Den beste måneden og tjuedager på lenge. Selv om han er utrolig sta, selv om han koker grillpølsene og sier HVITost, selv om han kaller meg pomba og jobber til umenneskelige tider, så har vi hatt en del fine dager sammen. Allerede.



Stikkord som gjør dagene så fine:

Glitrende øyne
Lange farvelkyss
Låning av nøkler
Filmkvelder
Is
Fantastisk spaghettisaus
Fellesdusjing
Lekebryting
At han deler m-sjokolade, selv om den er hellig
Uterøyk
Kosing
Å ikke klare å ha de pausene man har avtalt å ha
Mat
Utrolige sengeferdigheter
Sove ved siden av hverandre
Våkne opp sammen
Barnslighet
Å se på ham sove
Calvin Klein parfyme
Å bli venner etter krangler
Livsgnist
Positiv tankegang
Husmoraktiviteter
Småerting
Å ikke klare å slutte å smile
Diskusjoner
"Jeg skal dusje"/"Jeg har dusjet"-dansen
Roterom
Spontane kyss på veien
Holde hender
Biting i øret
Kyss på halsen
Rare, søte grimaser
Enighet om at fotball og ulveskyting er veldig unødvendig
Stillhet som ikke er pinlig
Fiskeflua han bandt til meg
Spontanitet
Cheeseburgere
Å bli distrè
Prikking


Men det beste er selvfølgelig at han eier en Nintendo NES;) (selv om jeg ikke har fått spille ennå da...)