Mer enn bare ord

SENDT!

2009-01-28T07:55:00.000-08:00

Boka er sendt! Jippijejjejjippijippijej! Nå er det bare å vente på at den skal komme seg hjem til meg. At boka kommer hjem til meg hel, i en bit, one piece. Håper den kommer før helga. I helga vil jeg sitte og ødelegge. Jeg vil jeg vil jeg vilvilvil!! Skynd deg hjem nå boka mi! Jeg venter på deg. Venter her. Stille og tålmodig. Urolig og rastløs.

Wreck This Journal

2009-01-27T04:39:00.000-08:00

Jeg venter på boka. Venter på den geniale boka. Boka man skal ødelegge. Boka som er til for at man skal ødelegge den. Den boka venter jeg på. På bordet er det en tom plass. Et tomrom boka skal fylle. Tomrommet er i meg. Boka skal fylle meg. Jeg skal fylle boka. Fylle boka med rare, ødeleggende ting. Jeg skal ødelegge boka med tusjer. Nye fargerike tusjer som jeg kjøpte i dag. Jeg kjøpte dem i dag i stedet for å spise lunsj. Lunsj og lunsj, det var bare gulrot- og kålrotbiter. Jeg er dritt lei gulrot og kålrot. Jeg er dritt lei. Dritt lei morgener som er mørkere enn natta. Svart som boka jeg venter på. Den er svart utenpå den boka, men jeg skal fylle den med farger. Jeg skal ødelegge boka med farger. For at jeg skal få ødelagt boka må den komme, men jeg bare går og venter. Boka er ikke sendt ennå. Jeg kan se det på nettet. De har ikke sendt den, så jeg må bare vente. Venter og venter så utålmodig og lengtende etter boka. Jeg lengter og lengter etter boka. Men de sender den aldri, bare picking and packing. Pikk og pakk. Alt er et jævla pikkpakk. Jeg er lei og klarer ikke å skrive. Kan ikke skrive ordentlig før jeg har den boka i hendene mine. Jeg vil ødelegge den. Jeg venter på å få ødelegge den. Jeg lengter etter å ødelegge den. Ødelegge boka som er til for å ødelegges. Boka med blanke ark. Boka med nesten blanke ark. Som jeg skal fylle med farger. Jeg har farger. Halvblanke ark med fargetusjer tel. Venter på at boka skal komme. Kom kom kom til meg. Jeg skal ødelegge deg ordentlig, gjennomført og flott. Kom da!

happysad

2008-05-27T12:43:00.000-07:00

Det er sommer. Det er tid for happy-Kjersti. Jenta uten bekymringer. Jenta som elsker sommeren. Jenta som elsker å bare være til.

Så hvorfor er det ikke sånn? Hvorfor skifter jeg hele tiden mellom å være så glad at jeg kan sveve på skyene, og dager jeg bare vil tilbringe hele dagen under dyna?

De glade dagene er superdager! Jeg våkner tidlig, og er glad når jeg våkner. Ikke et snev av morgengrettenhet finnes i kroppen min disse dagene. Jeg tar på meg kjole, gjør ikke noe om det er litt kaldt. Alt er fantastisk. Lukten av blomster, lukten av sol, lukten av sommer. Selv lukten og følelsen av regn får meg til å danse på disse dagene. Jeg kan snakke til hvem som helst, gjøre hva det skal være. Jeg tenker fjærlette tanker som får meg til å danse bortover gatene mens jeg nynner på sanger litt høyere enn det som egentlig er lov. Det er på dager som disse jeg vet at livet kommer til å bli mer og mer fantastisk for hver dag som går!

Men så faller jeg ned fra lykkeskyen min...

De triste dagene er forferdelige. Jeg ligger som oftest i senga. Det er ikke gøy å stå opp. Jeg er sur og morgengretten. Jeg kommer sent på skolen. Jeg tar på meg kjole, men angrer så snart jeg er ute. Likevel går jeg med den hele dagen og føler meg utilpass. Jeg vil helst ikke snakke med noen. Jeg stenger meg inne. Ingenting er vakkert lenger. Alt gjør meg trist, sint og nedfor. Om det er sol på himmelen og jeg hører isbilen, så har ikke det noe å si. Jeg blir liggende under dyna. (Ved nærmere ettertanke glemmer jeg som oftest sad-Kjersti når isbilen kommer.)

Mellomhumør finnes ikke, men i det siste har det definitivt vært flest av happy-dagene. Jeg liker de dagene. De gjør meg sterkere hver gang, for de får meg til å tørre å gjøre ting jeg egentlig ikke tør. Ting som å guide en buss gjennom fem holdeplasser i edru tilstand, ting som å spise alene på restaurant, bestille time hos tannlegen. Nå håper jeg bare humøret stabiliserer seg. Fryser fast på happy-Kjersti. Det ville vært en herlig følelse!

Nattetanker..

2008-01-05T20:22:00.000-08:00

Jeg får ikke sove. Jeg tenker for mye. Jeg tenker på den ene tingen jeg ikke bør tenke på. Jeg tenker på fremtiden.

Jeg har aldri vært en av dem med store ambisjoner for fremtiden, aldri hatt noe særlig med tanker om hva jeg skal bli. Jeg har liksom alltid tenkt at svaret ville komme av seg selv, når jeg bare ble eldre. Nå føles det som om den perioden nærmer seg ganske fort, og jeg har fortsatt ikke peiling!

Samfunnet vårt er bygd opp på den måten at har man penger kan man gjøre som man vil, leve et fullverdig liv på mange måter. Har man ikke penger blir dette vanskelig. Huspriser, matpriser, og alle andre priser presses i været, man må velge riktig karriere for å tjene nok penger til at man kan få gjort det man vil, men da har man gjerne mangel på tid. Hvordan er det for oss som vil oppleve så mye av verden vi kan? For oss som ikke er fornøyde med en "ni til fire jobb" og middag på bordet klokka fem? Hva skal vi velge? Hva er riktig for oss? Oss gjennomsnittlige som antagelig ender opp med en slik vanlig jobb som ikke gir oss noe tilbake, og aldri får verken tid eller råd til å reise? Hva med oss? Oss har visst samfunnet glemt.

En annen ting som gjør saken enda verre, selv om man kanskje ikke burde klage over det, er valgmulighetene. Det finnes ikke grenser lenger. Hvordan kan man da være så sikker på å gjøre det rette valget? Med tusenvis av jobber skal altså lille jeg på mine 18 år velge EN ting som jeg vil gjøre resten av livet?! Jeg forstår ikke at det er mulig! Hvordan får folk det til? Jeg føler meg ikke voksen i det hele tatt, likevel er det nå forventet at jeg skal ta ansvar for mitt eget liv, vite mitt eget beste, ta de rette valgene. Er det rart man blir redd?! Er det mulig å klare denne oppgaven, å virkelig lykkes med den?! Jeg aner ikke.

Jeg er så redd for fremtiden at jeg nesten tisser i buksa!

Nytt år, nye muligheter.

2008-01-02T08:37:00.000-08:00

Ja, da var vi inne i et nytt år igjen, hadde tenkt å starte det på en perfekt måte, få stått opp tidlig, gjøre unna masse skoleting, betale regninger og alle sånne ting som ligger og hviler på skuldrene. Men nå er det andre dagen i det nye året allerede og jeg har ikke fått gjort en dritt egentlig! Med dette følger da den berømte skyldfølelsen, etterfulgt av en følelse av hjelpesløshet og å gi opp. Selvfølgelig lar jeg det gå utover den første som måtte være i nærheten, denne gang min kjære, noe jeg ALDRI vil gjøre igjen! Uansett, dette året skal bli enda bedre enn det forrige hvis jeg får bestemme! Hadde noen spurt meg i fjor vinter ville jeg sagt at 2007 var det verste året i mitt liv, men etter 1. september har det definitivt vært det beste! Uten tvil!

De første månedene av året som nå er forbi var ikke en særlig morsom periode i mitt liv, jeg var depressiv og kan ikke ha vært særlig morsom å være sammen med. Likevel holdt folk ut med meg, noe som er helt utrolig, og viser hvilke utrolige mennesker jeg har som venner! Vanja med sine gode råd, som jeg kanskje ikke alltid forstår hvor gode er. Cathrine som alltid får meg til å le med sin fantastiske ravihumor uansett hvor nedfor jeg er! Hadde aldri klart meg uten dere to! Veien etterpå var heller ikke så grei, mye å rette opp igjen, og vanskelig å finne den riktige middelveien på ting og tang. Men så kom Håvard inn i livet mitt, og alt ble så mye bedre! Selv om jeg nok har gjort mye teit mot han også, skal prøve å slutte å være et sånt grønt lite sjalusimonster fremover, jeg vet jo at jeg ikke har grunn til det:)

Godt nytt år til alle kjente å kjære! Glad i dere alle!

Ekkelt mareritt!

2007-12-10T07:20:00.000-08:00

I natt hadde jeg et kjempeekkelt mareritt. Jeg møtte en person, om jeg noensinne har hata noen i verden må det være denne personen. Uansett, han var på skolen min, og når jeg gikk forbi han i gangen kunne jeg ikke la være, jeg slo til han midt i trynet. Vi begynte å slåss ordentlig, og jeg slo og ble aldri ferdig. Det hele endte med at en eller annen dude kom inn og sa at dette måtte vi avgjøre i et gameshow. Gameshowet gikk ut på at vi skulle fortelle hva som hadde skjedd, vi hadde samme historie, og siden jeg hadde begynt, tapte jeg. Jeg fikk beskjed om at siden jeg hadde tapt måtte jeg ta livet av meg foran venner og familie. Verten hadde bestemt hvordan det skulle foregå. Jeg skulle ta noe dop som de kalte "rex" eller noe, og så skulle jeg og bestekompisen til han jeg slåss med løpe bortover en scene. I enden av scena var det et stup på tolv meter, det skulle jeg løpe utfor. Bestevennen til han jeg hadde slåss med skulle også løpe, men han skulle ha masse tråder og sånn festa til seg, så han bare ble heist opp i luften. Slik ville det se ut som en ulykke, og tv-programmet ville ikke bli saksøkt. Det var ekkelt, men av en eller annen grunn var jeg med på det på to betingelser: At jeg fikk ta en siste røyk, og at ikke noen jeg kjente fikk se liket mitt etterpå. Jeg var også veldig glad for at dette skulle skje på lørdag, for da fikk jeg tre dager med håvard før jeg døde. Det må være en av de sykeste drømmene jeg har hatt, hvis man ser bort fra den om de flaggermusene som hadde sugekopper istedet for munn som sugde ut øynene på søstra mi...

Ellers har jeg det bare fint. Bare to dager igjen til han kommer hjem nå, og jeg gleder meg vilt! I morgen skal jeg komme meg på skolen, det skal jeg også resten av året!!! Må bare holde meg unna sånne drømmer, for de forvirrer meg sånn. Også skal jeg begynne å legge meg ordentlig tidlig! Nå skal jeg spise middag, er sulten som en geit;)

Desember, jul og under en uke igjen!

2007-12-06T10:13:00.000-08:00

Nå er desember her for fullt, vi har hatt masse snø, men nå begynner den å gå bort.. Jeg rakk ikke hente basebuksa hjemme hos mamma engang:( Julegaver og bursdagsgaver blir det forhåpentligvis til alle, har lite penger, men skal "snakke økonomi" med mamma i morgen. Pluss at jeg skal jobbe i familiebedriften på lørdag;) Den siste uka har bestått av mye julegodt, julekalendere og effektivitet (ja, faktisk:P) Og jeg har fått masse gøyale filmer fra når jeg var liten i kalenderen, haha, jeg var en teit unge:P Dessuten har jeg funnet ut at jeg ikke lenger er noen tv-slave, klarer ikke følge med på det lenger, har bedre ting å gjøre! Hadde tentamen i dag, norsk fagskriving, gikk overraskende bra (håper jeg..) analyserte en novelle og fant på masse rare tolkninger:P Hjem til hov i morgen, må ta dokkabussen.. Buhu. Sitte på en buss full av torpinger:O De er så rare, og bare sender rare meldinger på bluetoothen min; "Sondre bruker turban på fritiden." De er så Æljfestival!!

Ellers så må jeg dedikere et lite avsnitt til den mann som befinner seg langt sør fra her, er bare en uke til han kommer hjem nå! Gleder meg masse til det! Jeg hadde egentlig lyst til å kjøpe en halvdyr gave til bursdagen hans, men nå har jeg plutselig ingen penger, så da blir det noe litt mer billig:P (Ja, du får det alltid som du vil..) Er forresten hjemme hos han nå, og bruker de hellige tøfler;) Hoho, når katten er borte, bruker Kjersti tøflene:D Så nå har jeg lagt igjen masse ekkel tåfis i dem;P Men utenom det har jeg vært veldig snill jente synes jeg! Og nå må han komme hjem, for nå savner jeg han så mye at jeg snart går til Afrika og henter han, men det har jeg ike tid til, for det er litt langt, og jeg har både skole og jul å få med meg. Også må jeg innrømme at jeg ikke har kjøpt gave ennå, det er veldig vanskelig, men ingen grunn til høye forventninger for det. Huff savner han skikkelig nå, kommer til å kose han ihjel når han kommer hjem, også har jeg innsett at jeg er bittelitt mer glad i han enn jeg trodde, ganske mye mer faktisk. Så det.. Jeg savner sterke armer, og mosekoser. Også god mat! Har ikke spist varm middag siden søndag(pizza fra peppes:P) Også savner jeg å lekeslåss, se film sammen(så på film alene på tirsdag, og den var så trist at jeg gråt så jeg hiksta, selv om jeg har sett den maange ganger før.) Jeg savner til og med å krangle:P Bare savner hele han, pågodt og vondt. Er jo glad i hele mannen, ikke bare de gode sidene. Men mest av alt savner jeg at han er der, med sitt gode humør, sine rare påfunn og rare regler.

Det var alt jeg fikk ut i dag, skal prøeå skrive litt oftere nå. Blitt så liten tid i det siste.

Fine diktet :)

2007-11-29T13:44:00.000-08:00

Det var med åndedraget han trådde inn i henne.
Uten å tørke av seg på beina engang.
Snodde sin vei gjennom korridorene som gjør henne så komplisert.

Der alle menn før ham hadde vært villfarne, fant han veien.
For han hadde GPS.
Ord som alle pakker inn i bobleplast,
serverte han på sølvfat med eple i munnen.
Hun slukte hans ord som de skulle vært sukkerbiter.

Korridorene var støvet ned av gammelt hat mot verden.
Hat mot alt.
Der alle menn før han hadde vært støvallergikere,
fant han fram kost og feiebrett.

Det er så fint skrevet og beskrevet, og er litt sånn jeg føler det nå. :)

Kjedelig periode på 18 dager.

2007-11-25T13:23:00.000-08:00

Jeg savner han jeg. Men han fortjener ferie, han gjør virkelig det! Gleder meg masse til han kommer hjem, selv om det virker ufattelig lenge til!!! Ååå, som jeg gleder meg!! Men nå må jeg finne ting å fylle tiden med. Kunsthistorie er fint, siden jeg har fremføring på onsdag. Det tror jeg at jeg skal gjøre akkurat nå! Også skal jeg vaske håndkler, for våre er møkkete. Vaskemaskina fungerer igjen nemlig ;) :D Så egentlig har jeg ikke tid til å skrive her.

Tudeluuu

PS: Cathrine fikk en melding nedi doenxD Hun mista telefonen i do, og nå er det dovann i skjermen xD Jeg tisser på meg snart! Så morsomt, så utrolig morsomt! Hahaha Så gøy!

Hadde alle vært konstant fulle, ville vi levd i en bedre verden.

2007-11-04T09:51:00.000-08:00

Det slo meg i dag, at fulle mennesker generelt er både hyggeligere og mer gøyale enn det edru mennesker er. Derfor skal jeg, etter at jeg har blitt verdenshersker, lage en ny regel. Jeg har foreløpig 3 regler som må følges og som alle skal bidra til en bedre verden:

1: Fotball er strengt forbudt. Det er en kjedelig sport, som har fått såpass mye oppmerksomhet at den har gått ut på dato. Derfor ser vi ikke lenger behovet for fotball. Dessuten ville man sluppet mye krangler og dårlige miner, dersom fotball ble avviklet. Folk er for fanatiske når det gjelder å holde med et lag i fotball, HALLO, hva er poenget?

2: Kaffe er like forbudt som fotball. Det smaker vondt, har ingen positive virkninger. Du klarte faktisk å komme deg opp om morgenen før du begynte å drikke kaffe, men såble du avhengig.. Man får helt sinnsyk dårlig ånde av det, og ødelegger kroppen. Velg heller te eller alkohol.

3: Det er nærmest påbudt å være under konstant påvirkning av alkohol. Unntaket er selvfølgelig om du er av de teite folkene som blir sinte i fylla, de får ikke. Slik vil alle være hyggeligere mot hverandre, og vi vil ha det mer gøy! Dessuten sliper man å bli fyllesyk hvis man adri slutter å drikke. Intravenøs tilføring vil nok være det beste.

Ellers sier det seg jo selv at vi ikke kan fortsette å ha troika, og ekkel bingebærsjokolade. Det samme gjelder ostepop. Det vil også bli livstid hvis man lurer noen til å spise kjempesterke ting!! Så det. Nå skal jeg lage brownies;)

Jeg ser lyset, og savner turn.

2007-10-24T13:41:00.000-07:00

Jeg har vært flink i dag, og kjøpt meg nye lyspærer til taklyset på rommet mitt nemlig. Det ble så lyst og fint, og man trenger ikke lenger å fomle rundt i mørket for å finne bryteren til skrivebordslyset. Herlig! Mamma var her i dag, og spanderte middag på meg. Koselig det! Fikk selvfølgelig høre litt sladder om alt som skjer i Hov, til og med den samme sladderen jeg hørte sist jeg var hjemme. Ikke mye som skjer der med andre ord. Siden jeg har fri på mandag, så tenkte jeg at jeg skulle kikke innom mine små turnebarn:) Jeg savner turn sånn at det nesten ikke er til å holde ut! Gleder meg til jeg flytter til oslo, for da skal jeg og anita trene i turnhallen:) Det blir kjempesupergøy! Da kan vi være Munti og Pippin igjen:D Kanskje har de turnhjul der og;) Det savner jeg mest av alt! Åh, skal bli godt med en liten dose turn på mandag ja:)

Jeg liker regnfull høst bedre enn regnfull sommer, passer bedre til forventningene:)

Fine sangen!

2007-10-23T11:05:00.000-07:00

I remember it was long ago
But when I think of her I fell it grow
Something begs me to come home again
Something I can hardly stand

But I'm to defy, I have to ignore her cry
I don't know what to do, I'm missing you so bad

Waiting for tomorrow, for a little ray of light
Waiting for tomorrow just to see your smile again
Take away my sorrow from a blistered heart of mine
Where are you now if you are there anywhere

Please forgive me for how I decide
But before I can come with rapid strides
Don't expect you'll have to understand
Jakob needs my helping hand

First I have to go one out of two ways
Wich both are wrong and I'm to go
So afraid, so ashamed
So deranged - but I know...

Waiting for tomorrow, for a little ray of light
Waiting for tomorrow just to see your smile again
Take away my sorrow from a blistered heart of mine
Where are you now if you are there anywhere

Waiting for tomorrow, for a little ray of light...
I can't wait for you - Are you there - anywhere

Skoleslit og rotete rom

2007-10-23T07:26:00.000-07:00

Nå har jeg tre og en halv time på meg før fagvurderinga må være levert, noe som stresser meg ganske mye. Når rommet i tillegg skal ryddes i samme tidsperiode, så får man plutselig dårlig tid. Jeg lærer aldri å gjøre ting i god tid, men venter til siste sekund. Skrev diktanalyse på nynorsk i dag, tror det gikk sånn halvbra, men er veldig mulig at halvparten av språket plutselig ble svensk. Dette fordi man må tenke svensk når man skal skrive nynorsk, eller jeg må det hvertfall. Middagen får vente til åtte når jeg har litt bedre tid, selv om Cathrine har lagd god fårikållukt i hele huset, noe som gjør meg veeeldig sulten! Men bare to dager igjen før det er langhelg:) Det blir godt det! Fri fredag, lørdag, søndag og mandag. Og så er det til oslo og møte anita neste helg:D Og forsåvidt skoletur til oslo på torsdag også, selv om jeg egentlig skulle vært på konsert på lillehammer..... Dumme fraværregler! Kanskje til øyer denne helga, med Cathrine og Christina:) Lenge siden jeg har sett jentene mine nå!! Og så er det november neste uke, og da er det ikke lenge til desember i det hele tatt, det gleder jeg meg til!

Enda bedre: Grey's Anatomy i kveld:)

Veien til et sunnere liv

2007-10-21T08:54:00.000-07:00

De siste to mnd har eg sløvet veldig unna planene om å spise sunt. Det skal endre seg fra og med i morgen. Da begynner starten på "mitt liv som sunn". Jeg er nemlig redd for at dersom det ikke skjer en endring fortløpende, så vil all den ekstra kroppsmassen som jeg har klart å kvitte meg med det siste året finn veien tilbake igjen. Dessuten blir desember usunn nok, så den siste tiden før det bør vestå av masse grønnsaker og vann! Helger er selvfølgelig et unntak, da er godteri og andre godsaker lov, men i uka er det herved slutt! Jeg er også nødt til å begynne å spise frokost igjen, og ha med niste på skolen. Altfor mange penger havner nemlig i kantinekassa! Sunn mat er dessuten billigere enn å hele tiden skulle spise junkfood, og jeg trenger å spare der jeg kan! Russeregninger, russebil og julegaver skal jo betales de neste par månedene, og det kommer til å bli DYRT! Med litt sunnere mat i kroppen, tror jeg også jeg får mer overskudd til trening og skolearbeid.

NÅ SKAL JEG BLI SUNN!

Min første blogg

2007-10-20T14:33:00.000-07:00

Da skal visst jeg også begynne å skrive blogg. Det blir vel en rar samling av bokstaver og meninger til slutt tenker jeg. Her skal jeg nemlig skrive om alt og ingenting, alle de tankene som ikke forsvinner ut av hodet på annen måte, skal få plass her inne. Jeg skriver alltid mye om gangen, så blir sikkert masse å lese på etterhvert. Det skal også bli noe jeg kan lese og så få tilbake følelsen fra spesielle øyeblikk. Om det blir interessant for noen andre å lese er vel heller usikkert...

Etter sommeren fikk livet mitt ny mening. Jeg fikk kontakt med ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge, og hun hjalp meg med å bli uredd og mer utadvendt. Jeg er fortsatt ikke så utadvendt som jeg vil bli, men det er en prossess som er i gang. Ikke lenge etter ble jeg 18, noe jeg hadde ventet veldig utålmodig på etter at alle venner ble gamle nok til å gå ut på byen.

Første lovlige bytur fant sted på en av de lokale pubene, det første som slo meg var at dørvakta så veldig skummel ut, han hadde hanekam og spurte etter leg med streng stemme. Jeg var veldig full da jeg kom dit, og selv om jeg ikke drakk mer når jeg først kom inn, kjente jeg plutselig at mageinnholdet ikke hadde tenkt å forbli der det skulle være. Jeg begynte å gå rolig mot utgangen. Da jeg hadde kommet halvveis, begynte det å komme opp, jeg løftet hånden opp til munnen, og holdt igjen av alle krefter før jeg begynte å løpe ut. Dørvakta flytta seg fortere enn jeg noensinne har sett noen bevege seg før. Jeg løp mot trappa, og rakk akkurat frem til enden av trappa ute, før jeg ikke kunne holde det inne mer. Noe måtte ut. En lettelse strømmet opp i meg. Jeg hadde klart det. Jeg hadde nådd målet. Lettelsen skulle ikke vare lenge, for barmannen kom stormende ut av puben, og skrek at jeg ikke skulle spy på trappa hans. Selv om jeg syntes han var veldig utrolig skummel, så svarte jeg tilbake at jeg hadde jammen ikke spydd på trappa hans med mer enn en dråpe. Resten lå jo teknisk sett på asfalten. Han så sint ut og gikk inn igjen, noen minutter senere kom han tilbake med en bøtte og ba meg om å vaske bort matrestene jeg hadde etterlatt meg på bakken. Jeg tok bøtta og helte vannet over spyet, mer grundig enn det var jeg verken villig eller i stand til å vaske akkurat da. Jeg bevegde meg mot døra igjen, men fikk fort beskjed om at inn skulle jeg ikke igjen! Jeg fikk se til å komme meg hjem! Siden jeg hadde blitt kjørt dit fra vors, og var litt for beruset, hadde jeg ikke anelse om hvor jeg befant meg. Jeg så da mitt snitt til å gå og spørre dørvakta. Han så oppgitt på meg da jeg spurte om veien til Lillehammer. Kanskje ikke så rart, jeg var jo midt i sentrum. Jeg satt en stund på rekkverket og diskuterte retningen til byen likevel. Og jeg husker jeg tenkte at han hadde snille øyne. Da ble han ikke like skummel mer. Etter en stund bestemte jeg meg for at det var lurt å komme seg hjemover. Jeg gikk nedover veien, ble fort sliten og satte meg på en trapp. Det er det siste jeg husker av den kvelden.

Kvelden etterpå dro jeg og to venninner ganske tilfeldig til et vors der vi ikke kjente noen. Allerede i gangen så jeg en fyr som jeg kunne tenke meg å snakke litt ekstra med.(det var et eller annet kjent med han også). Jeg tenkte ikke mer på det, men fortsatte inn i stua. Der kom kommentaren som fikk meg til å huske, "Jaså, du skal ikke spy i kveld da?" etterfulgt av det bredeste smilet man kan tenke seg, og glitrende snille øyne. Det var selvfølgelig dørvakta. Jeg ble flau, han lo. Øynene hans glitret ekstra når han lo. Alle på vorset var hyggelige, og praten gikk lett. Vi var bare tre stykker som røyka, han var blandt dem. Det ble mange røykepauser, og vi pratet litt om alt mulig. Jeg var den eneste av jentene som var nogenlunde edru, noe jeg fikk høre ganske fort. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men plutselig var jeg og dørvakta alene i stua. Jeg tenkte at det var nå eller aldri, så jeg tok mot til meg og kysset ham. Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg turte, men er glad jeg gjorde det. Han gjengjeldte kysset, og vi ga oss ikke før en av de andre kom inn i rommet igjen, da ble det en brå slutt på moroa. Men det tok ikke mange minutter før han spurte diskret om jeg ikke ville være med ut og ta en røyk. Det ville jeg jo, og vi sto på verandaen og holdt rundt hverandre mens vi så opp på stjernehimmelen. Han påpekte at det eneste som manglet var fullmånen. Jeg falt pladask. Den gutten her skulle jeg ha med hjem! Og sånn ble det. Morgenen etter tenkte jeg at jeg burde spørre om nummeret hans, selv om jeg egentlig ikke turte. Før jeg rakk å diskutere ferdig inne i hodet mitt, slengte han meg ned på sengen, slengte meg ned på sengen og skrev noe med tusj på magen min. Jeg ble overlykkelig da jeg så at det var et telefonnummer. Jeg har aldri blitt så glad for noe noen har skrevet på kroppen min før.

Det er nå 1 mnd og 20 dager siden. Den beste måneden og tjuedager på lenge. Selv om han er utrolig sta, selv om han koker grillpølsene og sier HVITost, selv om han kaller meg pomba og jobber til umenneskelige tider, så har vi hatt en del fine dager sammen. Allerede.

Stikkord som gjør dagene så fine:

Glitrende øyne
Lange farvelkyss
Låning av nøkler
Filmkvelder
Is
Fantastisk spaghettisaus
Fellesdusjing
Lekebryting
At han deler m-sjokolade, selv om den er hellig
Uterøyk
Kosing
Å ikke klare å ha de pausene man har avtalt å ha
Mat
Utrolige sengeferdigheter
Sove ved siden av hverandre
Våkne opp sammen
Barnslighet
Å se på ham sove
Calvin Klein parfyme
Å bli venner etter krangler
Livsgnist
Positiv tankegang
Husmoraktiviteter
Småerting
Å ikke klare å slutte å smile
Diskusjoner
"Jeg skal dusje"/"Jeg har dusjet"-dansen
Roterom
Spontane kyss på veien
Holde hender
Biting i øret
Kyss på halsen
Rare, søte grimaser
Enighet om at fotball og ulveskyting er veldig unødvendig
Stillhet som ikke er pinlig
Fiskeflua han bandt til meg
Spontanitet
Cheeseburgere
Å bli distrè
Prikking

Men det beste er selvfølgelig at han eier en Nintendo NES;) (selv om jeg ikke har fått spille ennå da...)